Slik kaster Tonje og familien mindre mat

En typisk familie på fire i Trondheim kaster 135 kilo mat i året. Det utgjør to og en halv kilo mat i uka og tilsvarer rundt 8.000 kroner i året. I tillegg kaster vi både bort mye tid på å handle mat som aldri blir spist, og ikke minst, en gyllen mulighet til å gjøre noe godt for miljøet.

Tonje Dahlø er matfaglig leder i en landsdekkende norsk restaurantkjede og mamma til to barn i skolealder. Med bakgrunn som kokk brenner hun for å redusere matsvinn både på jobb og hjemme. Interessen for å lage og utnytte maten godt kom imidlertid tidlig i livet, på kjøkkenet til bestemoren og bestefaren.

Mye å lære av besteforeldrene våre

– Verdiene knyttet til råvarer og mat var annerledes før, og for besteforeldrene mine var det å kaste brukbar mat nærmest utenkelig. Jeg har nok tatt med meg disse holdningene inn i voksenlivet og synes generelt at vi har mye lære av tidligere generasjoner når det det gjelder å ta vare på og utnytte råvarene våre på en mer bærekraftig måte.

Les også: Bli kvitt datoskrekken

Middagsråd med familien hver søndag

På hjemmebane er god planlegging nøkkelen til mindre matsvinn. Hver søndag samler Tonje og mannen familien, slik at de sammen kan lage ukens menyplan. Alle får komme med innspill og alle får velge en rett de liker godt.

– Jeg tror at barna blir mer positive til og glad i mat når de får være med på å bestemme. Jeg tror også de setter pris på å vite hva som kommer til å stå på middagsbordet hver dag, siden det gir dem god kontroll og forutsigbarhet. Med fast middagsplan sparer vi dessuten mye tid i en travel hverdag, siden vi slipper å tenke på hva vi skal ha til middag hver dag.

Lag handleliste og hold deg til planen

Hos Tonje gjøres innkjøpene effektivt unna med handleliste.

– Vi skriver alltid opp hva vi skal ha, og prøver å følge listen til punkt og prikke. Da unngår vi å ende opp med en handlekurv full av impulskjøp. Vi prøver også å begrense innkjøpene til en dag i uken. For meg som ikke liker så godt å gå i butikker er dette en super løsning. Jeg sparer tid og penger og unngår å kjøpe mer enn vi kommer til å spise.

Les også: Slik planlegger du innkjøpene dine

Sjekk fryseren, kjøleskapet og kjøkkenskapet

Før Tonje handler sjekker hun alltid hvilke ingredienser familien har fra før. Slik unngår hun å kjøpe for mye, eller dobbelt opp.

– I tillegg sjekker jeg alltid datoen på mange av varene, slik at jeg kan plassere ingredienser med kort holdbarhet fremst og lett tilgjengelig i kjøleskapet. Det er mye matredding i å ha oversikt over holdbarhetsdatoer. Når det er sagt tror jeg heller ikke vi skal være så redde for å bruke sansene våre og smake og lukte på mat som har gått ut på dato. Melk er for eksempel ofte god på smak lenge etter best før-dato.

Les også: Bli en proff matorganiserer

Treretters restefest hver mandag

Selv om man planlegger både måltider og innkjøp godt, kan det bli mat til overs når alle er mette. Hos Tonje og familien har de innført restemandag hvor godbiter fra forrige uke og helg varmes opp og serveres.

– Barna liker dette spesielt godt, fordi de alltid finner en favoritt på bordet. I helgene lager vi jo gjerne litt ekstra god mat, og denne er like populær på mandag.

Les også: Lag mat av det du har til overs

Middagsrester kan bli spennende matpakker

Til slutt er det viktig å huske at middagsrester kan bli til spennene og næringsrike matpakker til barna.

– Mine barn liker i hvert fall å få litt avveksling fra knekkebrød og brødskiver i matboksen. Et siste godt tips er å la ungene ta del i planleggingen, matlagingen, ryddingen og oppvasken. Jeg tror generelt at det å dele matglede med barna og la dem ta del i rutinene rundt måltidene gjør dem mer bevisste på hva mat er, hvor den kommer fra, og på hvor mye vi kaster. Forhåpentligvis utvikler de gode vaner og holdninger som de kan ta med seg inn i voksenlivet, avslutter hun.